ORDBOK FOR ELEKTRISKE KJØRETØY

Oversikt over elektrifisering og lading

    • Helelektrisk kjøretøy (EV): Et helelektrisk kjøretøy drives utelukkende av et høyspenningsbatteri, uten tilstedeværelsen av en drivstoffdrevet forbrenningsmotor.

    • Batteridrevet elektrisk kjøretøy (BEV): Se helelektrisk kjøretøy.

    • Elektrifisert kjøretøy: Vi definerer et elektrifisert kjøretøy som et kjøretøy med høyspentbatteri og elektrisk motor. Et elektrifisert kjøretøy kan være en hybrid, ladbar hybrid eller et helelektrisk kjøretøy.

    • Hybrid Kjøretøy (HEV/FHEV): Et elektrisk hybridkjøretøy er ethvert kjøretøy som bruker flere energikilder til å drive kjøretøyet. Den aller vanligste kombinasjonen er at kjøretøyet har en forbrenningsmotor drevet av drivstoff, og en elektrisk motor drevet av elektrisitet. Et hybridkjøretøy velger automatisk hvilken energikilde som anvendes – helelektrisk, kombinert eller kun drivstoff – basert på kjøreforhold. Denne fleksibiliteten resulterer vanligvis i høyere WLTP-estimert drivstofføkonomi for kjøretøyet enn et rent drivstoffdrevet kjøretøy. Et hybridkjøretøy lader opp høyspenningsbatteriet via regenerativ bremsing eller via forbrenningsmotoren. Hybrider kan ikke lade høyspenningsbatteriet direkte fra strømnettet.

    • Ladbart hybridkjøretøy (PHEV): En ladbar hybrid er også et hybridkjøretøy, men med et større ladbart høyspenningsbatteri, og en ladekontakt som gjør det mulig å lade høyspenningsbatteriet via strømnettet – enten gjennom «Modus 2»-lading, dvs. fra et vanlig strømuttak, eller «Modus 3»-lading fra en ladestasjon (lademodusene Modus 2 og Modus 3 forklares senere i denne ordlisten). Siden ekstern elektrisitet brukes som energikilde, kjører ladbare hybridbiler vanligvis i helelektrisk modus i betraktelig lengre tidsrom enn en HEV. For å muliggjøre elektrisk kjøring om vinteren, har ladbare hybridkjøretøy elektrisk oppvarming, slik at kupétemperaturen kan tas til behagelige nivår uten at man må slå på forbrenningsmotoren. 

    • Hydrogenkjøretøy: Tilbys foreløpig ikke av Ford – et hydrogenkjøretøy bruker hydrogengass til å produsere elektrisitet og en liten mengde vann som biprodukt. Elektrisiteten som genereres driver deretter kjøretøyet på en måte som ligner et batteridrevet helelektrisk kjøretøy. Istedenfor å lade kjøretøyet, vil brukeren måte fylle hydrogen fra en drivstoffstasjon. Hydrogengass er foreløpig en dyr gass å produsere, og dagens hovedteknikker for produksjon danner drivhusgasser. Infrastrukturen for opptanking er også svært underutviklet. I Europa brukes det stort sett til å drive kollektivtransport som busser, som kan støttes med egne stasjoner for opptanking.

    • ICE-kjøretøy: Et kjøretøy drevet utelukkende av en motor som bruker bensin eller diesel.

    • Regenerativ bremsing: Et system som fanger opp energi fra bremsene og de elektriske motorene, og bruker denne til å lade opp batteriet.

    • Rekkevidde: Strekningen et elektrifisert kjøretøy kan reise på én lading, ved å utelukkende bruke elektrisk drivkraft. 

    • Førkondisjonering: Eiere av ladbare hybrider og helelektriske kjøretøy kan velge at kjøretøyet varmer eller kjøler ned kupeen. Det er mulig å angi dette ved foretrukne avreisetider, eller «på førespørsel» via FordPass. Når kjøretøyet er plugget inn, bruker førkondisjoneringen energi fra uttaket, og sparer batterienergi til reisen. I helelektriske kjøretøy optimerer førkondisjonering også batteripakkens temperatur, som bidrar til å støtte maksimal rekkevidde til forholdene. For å aktivere førkondisjonering av batteriet, må det planlegges og kjøretøyet være koblet til en lader.
    • Høyspenningsbatteri: Strømkilden som lagrer det elektriske kjøretøyets energi. Et høyspenningsbatteri refereres i blant til som en «batteripakke», ettersom denne er bygget opp av flere battericeller.
    • Batteripakken kommer ofte med to måleenheter, som brukes til å beskrive kapasiteten i kWh:
      • Installert eller netto batterikapasitet – mengden energi som teoretisk sett kan trekkes ut fra Høyspenningsbatteriet under angitte nominelle forhold. Ved faktisk drift brukes mindre enn den installerte kapasiteten, for å garantere trygg og varig drift gjennom hele batteriets planlagte levetid.
      • Brukbar eller netto batterikapasitet – Ladestatusen (SOC) kunden får oppgitt i bilen vil alltid referere til brukbar batterikapasitet. Elektrisk rekkevidde refererer også til kjørerekkevidden som oppnås når man bruker et høyspenningsbatteris brukbare kapasitet.


    Formålet med å bruke mindre enn netto batterikapasitet er å beskytte Høyspenningsbatteriets ytelse i løpet av kjøretøyets levetid. 

    EV-batterier kan variere i cellekjemi og størrelse for å levere ulike ytelseskjennetegn – dette kan også påvirke batteriets ladeytelse. 
     

    • Elektrisk Motor: Komponenten i et elektrisk kjøretøy som konverterer elektrisk energi til mekanisk energi for å drive kjøretøyet eller – under oppbremsing – fungerer som en generator for å lade batteriet.

    • Ladeport: «Stikkontakten» på et helelektrisk kjøretøy eller en ladbar hybrid, der ladekabelen plugges inn for å lade kjøretøyets høyspenningsbatteri.

    • Ladeportdør (klaff): Dekker og beskytter ladeporten for å holde den ren og driftsikker. 

    • Innebygd lader: En strømkonverteringsenhet («AC/DC») i kjøretøyet som konverterer AC-strøm til DC-strøm for å lade høyspenningsbatteriet.

    • Batteristyringssystem: «Batteriets hjerne» – et elektronisk system inni høyspenningsbatteriet som overvåker og kontrollerer batterisystemer for å holde spenning, strømninger og temperatur innenfor grensene under drift av kjøretøyet, så vel som lading og utladning. Grensene er utformet for å sikre at batteriet er sikkert, pålitelig og holbart gjennom kjøretøyets levetid.

    • Frunk (bagasjerom foran): Et sikret området under panseret som fungerer som ekstra oppbevaringsplass, der motoren vanligvis befinner seg i et drivstoffdrevet kjøretøy.

    • Varmepumpe: Et varmesystem i kjøretøyet som er mer effektivt (ved nesten alle temperaturforhold) vs. de tradisjonelle elektriske varmeelementene («PTC-varmer»). Mens tradisjonelle varmere konverterer elektrisk energi direkte til varmeenergi, beveger en varmepumpe varmeenergi fra utsiden til innsiden av bilen (ved hjelp av en «kompresjon – ekspansjon = kjøling»-syklus). Jo lavere utetemperaturen er, desto mindre effektiv blir en varmepumpe – derfor fins det også en elektrisk varmer for å sørge for at tilstrekkelig oppvarmingsenergi er tilgjengelig for kjøretøyets passasjerer uansett utetemperatur.

    • Lavspenningsbatteri: EV-er har et 12-volts lavspenningsbatteri for å drive kritiske systemer før høyspenningsbatteriet aktiveres, og for å bufre 12 V-energi når kjøretøyet er i drift.

    • LFP-batteri: Litium-jernfosfat-litium-ionbatterier (LFP) er en type høyspenningsbatterier som vanligvis passer bedre for kunder som kommer til å lade batteriet til 100 % kapasitet regelmessig (det må lades til 100 % minst én gang i måneden). Det byr vanligvis på fordeler som raskere ladefrekvenser enn et NCM-batteri, men er tyngre og byr på mindre rekkevidde.

    • NCM-batteri: Nikkel-kobolt-mangan-litium-ionbatterier (NCM) er en type høyspenningsbatteri som vanligvis passer bedre for kunder som krever mer rekkevidde, eller som skal bruke EV-en til sleping. For å optimere batterilevetid anbefales det å ikke lade NCM-batterier til 100 % regelmessig.

    • NMC-batteri: Se NCM – en alternativ rekkefølge på bokstavene.
    • Ampere («A»): A (ampere) er måleenheten for elektrisk strøm. Den representerer mengden elektrisk strøm som strømmer gjennom en krets. I forhold til lading betyr høyere ampere at elektrisiteten strømmer raskere til kjøretøyet. Vanlig strømstyrke for EV-ladeenheter er 8 A, 10 A, 16 A og 30 A.

    • Volt («V»): Enhet for elektrisk potensial. I forbindelse med ampere er dette et mål på et elektrisk systems evne til å konvertere elektrisitet til mekanisk styrke (ampere multiplisert med Volt tilsvarer elektrisk effekt). Innen EV-lading betyr vanligvis høyere spenning på den elektriske kilden raskere ladeevner, forutsatt en bestemt maksgrense for ampere.

    • BlueOval™ Charge Network: Fords nettverk med over 500 000 ladepunkter i hele Europa.  Det er mulig å få tilgang til nettverket ved å registrere seg i FordPass appen og tilbyr sjåfører enkel betaling og Plug& Charge funksjonalitet på kompatible ladestasjoner.

    • Ladestatus (SOC): Et mål på mengden ladning som gjenstår i batteriet, vanligvis vist som prosentandel – eksempel: 100 % SOC refererer til et fulladet batteri, 0 % til et helt utladet et.

    • Ladestasjon: Et sted man kan lade elektriske kjøretøy.

    • Ladepunkt: Den individuelle ladeenheten du kobler bilen til på en ladestasjon.

    • Ladetid: Hvor lang tid det tar å lade batteriet på et elektrisk kjøretøy målt i minutter eller timer. Faktiske ladetider og ladehastigheter varierer etter kjøretøy og i henhold til anvendt type lader hjemme eller ved et offentlig ladepunkt, så vel som faktorer som State-Of-Charge (SOC) på ladingens starttidspunkt, hvordan og hvor lenge kjøretøyet ble kjørt før lading (som påvirker temperaturen på litium-ionbatteriet) og andre faktorer.

    • Ladeeffekt: Dette er den faktiske elektriske kraften som lader batteriet fra et uttak eller ladepunkt målt i kW. Jo større ladeeffekt, desto raskere lades kjøretøyets batteri. Faktisk ladeeffekt kan være mindre enn ladestasjonens tilgjengelige kraft, siden kjøretøyets system begrenser ladeeffekten for å beskytte høyspenningsbatteriets holdbarhet, avhengig av faktorer som temperatur osv.

    • Hjemmelader (også kalt en «veggboks»): Avhengig av husholdningens elektroinstallasjon, kan en hjemmelader lade  opptil 11 kW, og levere mye raskere hastigheter ved hjemmelading enn et vanlig strømuttak. Noen EV-hjemmeladere inkluderer også funksjoner som øker evnen til å overvåke og kontrollere ladningen som leveres til EV-en, inkludert planlegging og innrapportering av data. Den best egnede EV-hjemmeladeren for en kunde avhenger av vedkommendes individuelle omstendigheter – hovedsakelig om de planlegger å bruke kjøretøyet privat eller i forretningsøyemed. EV-hjemmeladere bør alltid installeres av en kvalifisert elektriker.

    • kW (kilowatt): En effektenhet tilsvarende 1000 watt. Når det kommer til EV-er, brukes kW vanligvis til å måle den elektriske motorens nytteeffekt eller batteriets ladehastighet. For eksempel kan et typisk elektrisk kjøretøy ha en motor som produserer 150 kW med strøm, mens en hurtigladingsstasjon kan ha en ytelsesgrad på 50 kW, som betyr at den kan lade et EV-batteri med en hastighet på opptil 50 kilowatt.

    • Kilowatt-time (kWh): En måleenhet for energi. Dette tilsvarer én kilowatt med energi brukt i én time. Når det kommer til elektriske kjøretøy, brukes kWh vanligvis til å måle batteriets kapasitet og energimengden som forbrukes under kjøring eller lading. For eksempel kan et typisk elektrisk kjøretøy ha en batterikapasitet på 60 kWh, som betyr at det kan lagre energi tilsvarende 60 kilowatt-timer. Dersom kjøretøyet kjøres i 30 miles [48,3 km] og forbrubker energi tilsvarende 10 kWh, betyr det at det bruker 10 kilowatt-timer på å reise 30 miles [48,3 km]. kWh er en viktig måleenhet når det kommer til å beregne kostnaden av å lade et elektrisk kjøretøy, siden ladestasjoner ofte lader per kilowatt-time.

    • Kilowatt-time / 100 km (kwh / 100 km): Er en standard måleenhet for spesifikt energiforbruk i elektriske kjøretøy, tilsvarende «Liter (bensin eller diesel) per 100 km» i kjøretøy med forbrenningsmotor.

    • Lading: Lading er en handling der man overfører elektrisitet fra strømnettet til kjøretøyets høyspenningsbatteri.

    • DC-hurtigladingsstasjon (DCFC): Også kjent som «Modus 4»-lading – DC-hurtiglading er en rask måte å lade kjøretøyets batteri på. Kun helelektriske kjøretøy og noen ladbare hybrider er i stand til å lade gjennom DC-hurtiglading. IONITY er et eksempel på et nettverk med DC-hurtigladingsstasjoner.

    • AC (vekselstrøm): AC er en type elektrisk strøm som regelmessig reverserer retning ved en frekvens på 50 Hz i Europa. AC brukes ofte til distribusjon av elektrisk kraft over lange avstander, siden den kan overføres med lavere energitap enn likestrøm (DC). Dette er fordi transformatorer kan brukes til å øke eller redusere AC-strømmens spenning, som gjør det mulig å overføre den mer effektivt over lange strekninger. AC-strøm brukes også i alle ikke-batteridrevne husholdningsapparater som lamper, TV-er og datamaskiner.

    • DC (likestrøm): DC er en type elektrisk strøm som kun strømmer i én retning. DC-strøm brukes ofte i elektroniske enheter som mobiltelefoner, laptoper og bærbare elektroniske enheter, så vel som i noen typer motorer og batterier. DC-strøm kan oppnås fra en rekke kilder som batterier, solceller eller DC-strømforsyninger.

    • EVSE: Serviceutstyr for elektriske kjøretøy (EVSE) er et mer teknisk begrep for et «Modus 3»- eller «Modus 4»-ladepunkt (f.eks hjemmelader/veggboks eller DC hurtiglader).

    • Ladekabler: Det finnes flere typer EV-ladekabler tilgjengelig, hver med ulike kontakter og ladeevner. Her er de vanligste kontakttypene: 
      • Type 2 (Mennekes): Dette er en vanlig ladekontakt som brukes i Europa. Den har en kontakt med 7 stifter og kan takle lading ved opptil 63 ampere. (Refereres ofte til som A/C- eller hjemmeladingskabel.)
      • CHAdeMO: Dette er en hurtigladingskontakt som kan takle lading ved opptil 125 ampere. (Refereres ofte til som en offentlig ladekabel.) Denne brukes ikke av Ford i EU og NA.
         
    • CCS (Combined Charging System): Dette er en hurtigladingskontakt som brukes i Europa («CCS2») og Nord-Amerika («CCS1»). Disse er montert på alle DCFC-punkter og kan takle lading ved opptil 350 kW.

    • Veggboks (noen ganger kalt «EV-hjemmelader»): Avhengig av husholdningens elektroinstallasjon kan en veggboks til husholdninger lade en Ford-EV ved opptil 11 kW, og levere mye raskere ladehastigheter hjemme enn et vanlig strømuttak. Noen veggbokser inkluderer også funksjoner som øker evnen til å overvåke og kontrollere ladningen som leveres til EV-en, inkludert planlegging og innrapportering av data. Den best egnede veggboksen for en kunde avhenger av vedkommendes individuelle omstendigheter – hovedsakelig om de planlegger å bruke kjøretøyet privat eller i forretningsøyemed. Veggbokser bør alltid installeres av en kvalifisert elektriker.

Oppdag forskjellene mellom elektriske kjøretøy (EV) og forbrenningsmotorer (ICE) ved hjelp av vår informasjonsside.

Les mer